Feilsøking med eller uten spenning er en grunnleggende kompetanse som der er ganske viktig å ha innenfor de fleste av elektrofagene. Eksempler på yrkesgrupper som bruker disse metodene er:

• Elektrikere
• Automatikere
• Dataelektronikere
• Bilmekanikere
• Heismontører

Feilsøking uten spenning.

Dette må vel beskrives som den viktigste måten å feilsøke på, i anlegg der man jobber med «farlig spenning», for eksempel elektriske anlegg med 230V eller 400V. Metoden kan like godt brukes på anlegg med «sikker spenning» også, for eksempel 5V, 12V og 24V.

Metoden går ut på for det første å koble fra spenningen, enten den er 5V eller 230V og så bruke et Ohm meter til å måle resistansen i ulike deler av anlegget. Man starter på ett punkt i koblingsskjemaet og så måler man resistansen systematisk ut i fra dette punktet.

Det vil være viktig å ha et koblingsskskjema for hele anlegget eller deler av anlegget når man måler, ettersom man vanligvis vil måle ut i fra koblingsskjemaet.

Feilsøking med spenning.

Ved feilsøking med spenning så har man spenning koblet opp mot det elektriske anlegget enten spenningen er 5V eller 230V. Arbeide på spenningssatt anlegg med spenning høyere enn 50V er farlig på grunn av berøringsfare, slik at det er nødvendig å gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak for å kunne arbeide med spenning på anlegget.

Hvis det er snakk om å feilsøke på et likespenningsanlegg, så lar man spenningen stå på anlegget, og så stiller man inn universalinstrumentet riktig for å kunne måle spenning.