Regelverket.

Dimensjonering av elektriske kurser det handler om å velge riktige verdier for kabler og vern slik at man oppnår en tilstrekkelig grad av brannsikkerhet og driftssikkerhet.

De normene som brukes for elektrikerfaget og for automatikerfaget er forskjellige, men prinsippene for dimensjonering er for en stor del de samme.

For elektrikerfaget så er det først og fremst FEL og NEK 400 som gjelder. Det finnes også en «montørhåndbok» som ikke er en erstatning for NEK 400, men man kan kanskje si at den gir en slags forenklet oppsummering av innholdet. «Motørhåndboka» kan vel på mange måter betraktes som et praktisk arbeidsredskap for elektrikeren.

For Automatikeren så er det tilsvarende en annen forskrift og en annen norm som gjelder. Forskriften er «Maskinforskriften» og den kanskje mest sentrale normen er NEK-EN-60204-1.

Elektrikerfagets regelverk er først og fremst et norsk nasjonalt regelverk som gjelder for elektriske installasjoner i bygninger og faste installasjoner i Norge. Automatikernes regelverk er et internsjonalt regelverk som formelt sett gjelder i hele Europa, men som reelt sett er mye likt set som brukes internasjonalt på verdensbasis. Den tilsvarende internasjonale normen heter IEC 60204

Prinsippene for dimensjonering er alikevell forholdsvis like, slik at selv om man som automatiker bruker «motørhåndboka», så kan det praktiske resultatet for dimensjoneringen bli til dels likt.

Forskjellig regelverk, forholdsvis like dimensjoneringsprinsipper.

Når vi dimensjonerer en eller flere elektriske kurser, så er det de samme grunnleggende prinsipper som gjelder:

• Først og fremst så må man jo vite hvilken belastningsstrøm det er snakk om. Enten så kan denne være opplyst, eller så må man eventuelt beregne belastningsstrømmen.
• Det kan også være nyttig å kjenne til verdien og egenskaper til foranliggende vern.
• Så kan man finne fram til riktige vern (ofte automatsikringer) i forhold til de belastningene eller de forbrukerne det er snakk om. (Motorer, varmeelementer, osv.)
• Så må kan man finne fram til en kabel som har riktig dimensjon i forhold til vernet.

Valg av kabel:

• Kabelen må ha tilstrekkelig strømføringsevne, dvs det må ikke skje en uønsket grad av varmgang i kabelen.
• Det må ikke oppstå en for stor grad av spenningsfall i kabelen, dvs det må ikke være særlig mye mindre spenning ved uttaktet av kabelen enn ved inntaket av kabelen. Spenningsfallet er ikke konstant, det varierer med belastningen. (Ohms lov)
• Minste kortslutningsstrøm må ikke bli for liten, slik at man ikke oppnår elektromagnetisk utkobling ved kortslutning.

En litt grov forenkling.

Hvis det dreier seg om forholdsvis korte kabelstrekk med god kjøling, for eksempel åpen forlegning på vegg eller kabelskinne, så kan vi grovt sett gå ut i fra denne sammenhengen mellom vern og kabeldimensjon (ut i fra bolignormen som er litt «streng»):

• 10A automatsikring -> 1,5 mm2 kabel.
• 16A automatsikring -> 2,5 mm2 kabel.
• 20A automatsikring -> 4,0 mm2 kabel.
• 25A automatsikring -> 6 mm2 kabel.

Hvis man regner på sammenheng mellom størelse på vern og kabel ut i fra de to normene som vanligvis gjelder, så vil man vanligvis komme fram til at den sammenhengen som er beskrevet over «holder», så lenge det dreier seg om korte kabelstrekk med forholdvis god kjøling.