Motorvernets oppgave er å beskytte motoren mot overbelastning. Motorvernet har i den forbindelse en innstilling der vi kan stille inn utløserstrømmen.
Motorvernet finnes i sine mest vanlige utgaver i to hovedvarianter. Den ene er som en komponent som kobles til en kontaktor og som bryter styrestrømmen (men ikke hovedstrømmen). Den annen variant er som en “motorvernbryter” som bryter hovedstrømkretsen. Begge disse to variantene fungerer ut i fra et termisk prinsipp. Begge variantene er ofte “innstillbare” slik at vi kan stille inn den strømstyrken som de skal slå ut på.
Fotografiet over viser en av de mest vanlige typene motorvern. Denne varianten kobles opp mot en kontaktor og har den egenskapen at den bryter motorens styrestrømkrets. Motorvernet arbeider ut i fra et termisk prinsipp det vil si at de “reagerer” på den varmeutvikling som skjer, ved en forholdsvis høy belastningstrøm.
I og med at motorvernet arbeider ut i fra et termisk prinsipp, så skjer ikke utløsningen helt nøyaktig ved den innstilte strømverdien. Faktorer som temperaturen i luften og omgivelsene rundt motorvernet vil også spille inn.
Motorvernet består av 3 parallellkoblede bimetall som vil kunne varmes opp og bøye seg ved en høy strømgjennomgang, slik som vist på figuren under:
Animasjonen over viser hvordan et termisk motorvern som er koblet opp i en styrestrømkrets fungerer. En motorvernbryter som er koblet opp i en hovedstrømkrets fungerer på den noenlunde samme måte, men her er det hovedstrømkretsen som blir brutt.
Inngangene 1, 3 og 5 brukes til motorstrøm/hovedstrøm inn på motorvernet. Utgangene 2, 4 og 6 brukes til å levere elektrisk energi til motoren.
Tilkoblingene 95-96 inneholder en NC bryter som blir koblet opp i styrestrømkretsen. Når motorvernet utløser, så bryter denne bryteren og styrestrømkretsen stanser motoren.
Tilkoblingene 97-98 inneholder en NO bryter som kan bli koplet opp i styrestrømkretsen for å indikere alarm og at motorvernet har løst ut.