Vi kan tenke oss at det kjører en programløkke inne i PLS’en. Ved det øverste punktet så leser denne programløkken alle verdiene på inngangene. Denne tabellen over inngangsverdier kaller vi for en “prosessimage”.
Etter at programløkken har lest verdiene av inngangene så beregner den nye verdier til utgangene, på basis av de programinstruksjonene som vi har lagt inn. (“PLS programmet”).
Til sist så skriver programløkken de nye verdiene av utgangsvariablene til utgangene, slik at utgangene får de ønskede verdier.
Denne prosessen gjentar seg syklisk, det vil si “på nytt og på nytt” hele tiden.
Hvis det dreier seg om et lite program og få inn og utgangsverdier, så kan denne sjøyfen kjøres raskt, kanskje bare i løpet av noen millisekunder.
Hvis det dreier seg om et stort og omfattende program med mange inn og utgangsverdier, så vil programutførelsen kunne bli noe mer langsom. Et stort program vil kunne komme til å kjøre langsommere enn et lite program.