Automatiseringsfaget gjennomgår i dag en utvikling, der det automatiserte systemet ofte vil være koblet opp  mot et bedriftsinternt nettverk og Internett. I denne sammenheng så oppstår det en del sikkerhetsmessige problemstillinger, som automatikeren bør kjenne godt til.

Det er i dag forholdvis vanlig at det skjer angrep mot automatiserte anlegg og industrielle anlegg. En del av risikovurderingen rundt tekniske tekniske anlegg vil være å vurdere risikoen for cyberangrep og å forebygge slike angrep.

Et forholdvis godt kjent og godt dokumentert slikt cyber angrep er angrepet mot Norsk Hydro i 2019. Her ble alle datasystemer angrepet og ødelagt, både i forhold til produksjon og administrative systemer. Alle harddisker ble kryptert og gjort uleselige ved at det ble installert såkalte løsepengevirus.

Norsk Industri utarbeidet allerede i 2017 et «Veikart for Cyber Security i industrien«.

Det finnes en internasjonal måte eller modell å organisere større nettverk for automatiserte systemer slik at man skal kunne forhindre og forebygge slike cyberangrep. Denne modellen heter, Purdue modellen.

Det finnes også en standard metode for angripe og teste ut sikkerheten for automatiserte anlegg og andre tekniske systemer koblet opp mot Internett. Denne metoden kaller vi for «The Cyber Kill Chain«.

Vi vil forsøke å undervise det mer tradisjonelle i automatisering på en slik måte at problemstillingen rundt «cyber Security» følger med som en slags «ytre ramme» eller «ekstra dimensjon» ved undervisningen.

Vi går gjennom stoffet «trinn for trinn» og setter fokus på en ting av gangen, slik som tidligere. Lærestoffet skal ikke bli noe særlig vanskeligere, men kanskje, forhåpentligvis litt mer spennende.

En annen side ved saken, det er at den eksamen som kommer etter VG3 vanligvis tar utgangspunkt i forholdvis komplekse, sammensatte systemer. Vi vil også forsøke å jobbe litt med slike «litt sammensatte systemer», slik at vi også får trening i forhold til dette.