Stort læringsoppdrag
1. Hva er det som er oppgavens innhold og hva er det vi skal lære?
Noe av det som er typisk for denne oppgaven, det er at den er mye vanskeligere og mye mer krevende enn de oppgavene vi har jobbet med tidligere. I utgangspunktet så kan vi gå ut fra at «ingen» vil være i stand til å løse denne oppgaven på egen hånd.
Det viktigste som vi skal lære og det som danner grunnlaget for alt det som vi skal lære gjennom dette læringsoppdraget, det er samarbeid. For å kunne samarbeide effektivt, så må vi også lære å jobbe «profesjonelt», det vil si «å jobbe strukturert og organisert«.
Det aller viktigste vi skal lære i denne sammenheng er å samarbeide med hverandre, å lære av hverandre, og å finne fram til kreative, gode og effektive løsninger i fellesskap.
2. Praktisk innhold i læringsoppdraget.
Vi skal designe, utvikle og bygge 7 stk maskintavler som holder samme kvalitet og tekniske egenskaper i forhold til de som vi tilsvarende finner ute i industrien. Denne maskintavlen skal ha slike egenskaper at den kan brukes som «sentral kontrollenehet» i forhold til en lang rekke forskjellige automatiserte systemer. Den skal også kunne kobles opp mot nettverk slik at den kan fjernstyres via nettverk og Internett.
Etter at maskintavlen har blitt bygd, så skal vi prøve den ut og tilpasse den opp mot flere forskjellige automatiserte systemer.
3. Organisering av arbeidet.
Dette er en så omfattende og komplisert oppgave at det ikke vil være praktisk mulig å løse den som 7 individuelle prosjekter som gjennomføres hver for seg. Til det så blir vanskelighetsgraden for høy og omfanget for stort.
Bestillingen «7 stk maskintavler» er sånn sett ikke til hver enkelt prosjektgruppe, men til verksteds og fagmiljøet i klassen som helhet.
Vi må jobbe strukturert og vi må samamrbeide innenfor læringsteamene og på tvers av læringsteamene for å kunne ha mulighet for å gjennomføre en så omfattende og vanskelig oppgave.
4. Strukturering av arbeidet.
Hvis hver gruppe holder på med sitt og er på forskjellige steder i forhold til framdriften i prosjektet, så har vi små muligheter til å få til et såpass vanskelig læringsoppdrag.
Får å kunne gjennomføre et såpass vanskelig læringsoppdrag, så kan vi dele prosjektet opp i avgrensede prosjektmoduler, der vi setter inn «klassens samlede ressurser» for å gjennomføre hver enkelt prosjektmodul.
Det må da være en god definisjon for hva som skal være arbeidsresultatet av hver enkelt prosjektmodul og hva som skal være fortusetningen for å gå videre til neste prosjektmodul.
Prosjektmodul 1 – Utarbeidelse av felles arrangementstegning.
Den første del av utviklingsprosjektet vil være å finne fram til hvike tavler og hvilke komponenter vi skal bruke og hvordan disse komponentene kan plasseres inn i tavlen.
For å bestemme komponentene, så vil vi jo måtte ha en viss ide om hva slags typer automatiserte systemer det er tavlen skal kunne kontrollere.
Noen av de egenskapene som vi kanskje bør etterstrebe å få på plass, det er at tavlen må kunne styres fra lokalt HMI eller fjernbetjent fra PC,enten fra nettverk eller fra Internett. Det bør også være mulig å bygge sammen de grafiske betjeningspanelene på PC slik at alle de 7 maskintavlene kan fjernstyres via et felles grafisk betjeningssystem på PC.
For å få til en arrangementstegning som kan fungere, så samarbeider først prosjektgruppene med hverandre. Hver gruppe kan så lage hvert sitt utkast og så samarbeide med de andre gruppene mot en felles løsning for klassen.
Her vil det jo være forskjellig hva slags bakgrunn de forskjellige har, enten man har skrudd tråsykkel eller moped eller gjennomført VG1 elektrofag eller TIP, så er jo det med på å gi en «grunnleggende mekanisk kompetanse», som man nå kan bruke.
De forskjellige prosjektgruppene kan så komme opp med sine forslag, og etter en prosess med kreativt samarbeid, så kan vi komme fram til en felles løsning: Klassenes gjennomarbeidete og godt forberedte arrangementstegning.
Når vi er enige om en felles arrangementstegning, og denne er godkjent av klassen i plenum, så kan vi begynne å tenke på neste prosjektmodu som er «mekanisk produksjon».
Prosjektmodul 2 – Mekanisk produksjon.
Prosjektmodul 2 – Mekanisk produksjon kan igangkjøres etter at prosjektmodul 1 er sluttført. Prosjektmodul 2 vil også kreve en viss form for planlegging.
Ved at det fyssike utgangspunktet for de forskjellige maskintavlene er forskjellig så kan arbeidsmengden i utgangspunktet bli ganske forskellig fordelt mellom gruppene. Her må vi ha en plan for hvordan vi kan få til en noenlunde lik framdrift, slik at det ikke blir veldig mye venting.
Enten så kan vi «jamne ut» arbeidsbelastningen ved å bytte om på bakplater og skapdører, eller så kan vi også ha en strategi for at de arbeidsgruppene som blir tidlig ferdig, hjelper de arbeidsgruppene som har fått tildelt en forholdsvis mer omfattende arbeidsoppgave.
Klassen som helhet må ha en felles strategi for hvordan klassen som helhet vil jamne ut eller fordele arbeidsmengden slik at vi kan få gjennomført prosjektmodul 2 som er «mekanisk produksjon av 7 stk maskintavler.
Prosjektmodul 2 avsluttets med en funksjonstest, der vi verifiserer at alle de 7 maskintavlene er riktig sammenmontert mekanisk og at de kan fungere i forhold til oppgaven.
Prosjektmodul 3 – Utarbeidelse av koblingsskemaer og elektrisk dokumentasjon.
Etter at vi har fått på plass en felles god mekanisk løsning, så kommer som et naturig steg i den videre utvikligsprosessen, utarbeidelse av elektriske koblingsskjemaer.
Her vil det kunne være aktuelt å utvikle og utarbeide følgende dokumentasjon:
- Hovedstrømskjema
- Styrestømskjema
- Rekkelemmetabell
- Tilordningliste for PLS.
- Systembeskrivelse for masintavlen.
Etter at dokumentasjon har blitt utarbeidet og klassen er enig om at kvaliteten er OK, så kommer neste steg i produksjonen, som er:
Prosjektmodul 4 – Oppkobling av hovedstrøm.
Etter at prosjektmodul 3 er gjennomført så kan vi starte på oppkoblingena av hovedstrøm.
Oppkoblingen av hovedstrøm avsluttes med en funksjonspøve der vi verifiserer at hovedstrømmen for de 7 maskintavelene er koblet opp rett.
Prosjektmodul 5 – Oppkobling av styrestrøm.
Etter at prosjektmodul 4 er sluttført, så kommer oppkoblingen av styrestrøm.
Så følger en funksjonsprøve som skal vise at styrestræmmen fungerer.
Prosjektmodul 6 – Dokumentasjon og luttkontroll
Innenfor denne prosjektmodulen, så må vi revidere og slutkontrollere hele masintavlen i samsvar med det regelverket som gjelder.
Det kan være nødvendig å utarbeide et testprogram for gjennomføring av sluttkontroll.
Til sist utarbeides en samsvarserklæring og maskintavlen gjørs klar til overlevering til «kunde».
Senere læringsoppdrag.
Nå har vi på plass 7 stk maskintavler som kan brukes som «kontrollsenter» i forhold til en lang rekke automasjonsprosjekter, inklusive styring og kontroll via nettverk og Internett.
En mulighet vi kan tenke på det er å koble de 7 maskintavlene i nettverk og å la dem styre for eskempel en varmepumpe, eller noe annet. Med disse maskintavlene som et utgangspunkt så er mulighetene for senere løringsoppdrag nesten ubegrenset.
I forhold til læreplanen:
Vi kan jobbe ganske bredt og dekke mange samtidige mål i lærplanene i fagene automatiserte systemer og elenergisystemer. Dessuten så bør det også være mulig «å flette inn» læreplanmål i forhold til norsk og samfunnsfag.
I tillegg til de mer fagspesifikke målene så arbeider vi også ut i fra mål i det man kaller for «Den overordnede læreplanen«.
Spesielt så har vi fokus på dette: