IoT

IoT eller «Ineternet Of Thigs» er en ny type teknologi som medfører at ganske mange maskiner og forbruksartikler får nye egenskaper, samtidig med at de vil bli koblet opp mot Internet. Her er en video som gir en liten presentasjon:

Det er kanskje naturlig å skille mellom to hovedtyper av IoT:

  1. «Business To Consumer IoT«, altså leverandørens overvåking av produkter, i hjemmet, og andre steder der hvor «folk flest» bruker produktet.
  2. «Business To Business IoT«, der leverandører av maskiner og utstyr kan overvåke og samle inn data fra maskiner, produkter og gjenstander som brukes i «profesjonell sammenheng», for eskempel i en fabrikk, i en industribedrift, på et regnskapskontor, osv. Man snakker i denne frobindelse også om IIoT – eller «Industrial Internet of Things».

«IoT» framstår kanskje som et abstrakt begrep men i virkeligheten så er noen av disse produktene allerede i forholdsvis vanlig bruk.

Smarttelefoner av type Android og IOS samler hele tiden inn «data om bruk» og disse dataene kan fortløpende rapporteres tilbake til produsenten.

En forholdsvis ny biltype ved navn Tesla kobles opp mot Internet, og kan således rapportere driftsdata tilbake til produsenten, samtidig som produsenten også kan overvåke bruken av produktet, produktets driftssikkerhet og tekniske utvikling og man kan også gi produktet eller bilen nye tekniske egenskaper gjennom oppdateringer av programvaren.

Fordeler med IoT.

Ved bruk av IoT teknologi så kan produsenten og leverandøren av ulike typer teknisk utstyr oppnå en vedvarende strøm av data fra produktet som inneholder en detaljert informasjon omkring produktets bruk og produktets tekniske utvikling.

Det kan være mulig å fange opp tekniske feil og havarier, allerede før feilen oppstår, slik at man for eksempel kan sende ut en reparatør allerede før feilen har oppstått. I andre tilfeller så kan man faktisk rette eller reparere feilen via for eksempel fjernpålogging eller maskinvareoppdateringer.

Produsenten og/eller leverandøren av utstyret vil både kunne overvåke utstyret individuelt og gjennom en felles overvåking av alle produserte enheter.

Hvis «en bruker» har problemer med et produkt så kan man for eksempel ringe eller kontakte support. Support gjennomføre ren fjernpålogging til produktet, og finner ut hva feilen er, og retter den enten via fjernpåloggingen eller ved å sende en reparatør.

Hvis en produsent av maskiner for eskempel har produsert 5000 maskiner av en type og det etter hvert, i datastrømmen fra produktene viser seg å framkomme opplysninger om at produktet inneholder en komponent, for eksempel en elektromotor, så kan man sende ut at tilbud til alle kundene om å skifte ut denne komponenten.

På denne måten så bør det kunne være mulig å øke produktets «tigjengelighet» og «pålitelighet!» og redusere behovet for driftsstans. Man kan kanskje produsere mer effektivt og også øke produktets levetid.

Ulemper med IoT.

IoT eller Internet of Things kan by på meget store sikkerhetsmessige utfordringer.

Ved at IoT funksjonalitet masseproduseres og gjøres tilgejngelig i mange forskjellige produkter, så vil prisene kunne presses ned. Dette kan lede til produkter som gir en forholdsvis lett tilgang for hackere som ønsker å overta informasjon fra eller kontroll over produktet.

En annen problemstilling det er at produsenten og/eller leverandøren av teknisk utstyr vil bli i stand til å samle inn en meget stor mengde persondata og data om den enkelte bedrift og/eller andre brukere.

Ved bruk av Internet of Things så vil det kunne genereres store mengder med «driftsdata». Disse dataene kan det være aktuelt å analysere ved hjelp av «kunstig intelligens» eller «AI». Her er linker til noen leverandører av slike tjenester:

Noen andre linker:

Filmer fra Youtube

IoT – What is IoT?

IoT i produksjon