Krav til bruk av endehylser og fargemerking

En diskusjon som dukker opp med jamne mellomrom, det er hvilke krav det er som gjelder for bruk av endehylser (niter) og hvilke krav det er som gjelder for fargevalg av elektriske kabler i automatiserte anlegg.

Det riktige svaret, det bør vel være at ”det kommer litt an på”.

Regelverket rundt dette har hovedsakelig sitt grunnlag i to forskrifter:

For bygningsinstallasjoner: FEL – Forskrift for elektriske lavspentinstallasjoner (bygninger).
For maskiner og automatiserte anlegg: Maskinforskriften (maskiner og automatiserte enlegg). Link til nærmere info.

De to forskriftene inneholder stort sett bare det vi kan kalle for ”overordnede krav” og derfor ikke særlig mange tekniske detaljer.

Forskriftene er juridisk bindende. På nivå under forskriftene så har vi et sett med ”normer”. Normene er formelt sett ikke juridisk bindende, men kan betraktes som kanskje ”sterke anbefalinger”.

For elektriske installasjoner i bygninger, (elektrikerens arbeidsområde) så gjelder i dag NEK 400:2018 som norm. For elektriske installasjoner på maskiner og i automatiserte anlegg så gjelder NEK EN 60204-1 som norm.

Dette er kravene etter NEK 400:2018 (først og fremst elektrikerfaget).

Endehylser eller ”niter” står i dag ikke nevnt i NEK 400:2018. Krav til endehylser har eksistert i en historisk utgave av NEK:400 fra 1998-2002. De ble så tatt vekk i alle senere utgaver, slik at det i dag ikke finnes noe generelt krav til bruk av ”niter”.

Det er krav til farger for ulike vekselstrømkretser for overføring av elektrisk energi (faseledere) og spesielt for jordledere og beskyttelsesledere samt også til fargemerking av nøytralledere (blå) i elektriske bygningsinstallasjoner. Det finnes også spesielle krav til fargmerking av DC ledere i solcelleanlegg. (Rød = pluss, Hvit = minus.)

Det står ikke nevnt noen krav om fargemerking av likestrøms likestrømskretser.

Dette er kravene etter NEK EN 60204-1:2018 (først og fremst automatikere):

Endehylser står faktisk nevnt i avsnitt 13.1 side 87 i dagens utgave av NEK EN 60204-1:2018. Dette er teksten:

”Ved tilkobling av mangetrådet eller flertrådet ledere til utstyr eller klemmer som ikke er utformet for tilkobling av slike ledere, skal endehylser eller tilsvarende benyttes.”

Det betyr vel på alminnelig godt norsk at man skal vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig å bruke endehylser eller ”niter”.

Når det gjelder det så går på fargemerking av kabler så finnes det noen anbefalinger i avsnitt 13.2 på side 88:

Sort: AC og DC effektkretser.
Rød: AC Styrekretser
Blå: DC styrekretser

Kravene til fargemerking er anbefalinger og det er forholdsvis vanlig at bedriftene ut i fra avtale i kontrakt avviker disse anbefalte fargene.

Fargemerking av trykknapper:

Dette er en annen og faktisk enklere problemstilling. Her er de forskjellige normene faktisk i all enighet enig med hverandre. Her gjelder det kanskje spesielt:

Grønn eller Sort: Start
Rødt: Stopp og nødstopp.

Forskjeller mellom normene:

NEK 400:2018 er en norsk norm som gjelder bygningsinstallasjoner i Norge. (Elektriker)
NEK EN 60204-1 er en internasjonal, felles europeisk norm. (Automatiker)

Av disse to regelverkene så er det etter mitt syn FEL og NEK 400:2018 (elektrikere) som er det mest kompliserte å bruke. Dette har sin årsak i at hvis man skal finne et ”svar” så holder det veldig ofte ikke å slå opp ett sted i normen. Man må ofte mer eller mindre gå gjennom hele normen og finne ”deler av svaret” på forskjellige steder.

I forhold til den internasjonale normen NEK EN 60204-1 så er det nok kanskje i litt større grad slik at ”svaret står på ett sted”.

Bedriftsinterne krav og krav avtalt i kontrakt.

En annen problemstilling det er at den enkelte bedrift kan ha sine egne interne krav som kommer i tillegg til normkravene. Det kan også være at det er kontraktsfestet forskjellige løsninger til forskjellige kunder, slik at man bruker litt forskjellige praktiske løsninger avhengig av hvem kunden er. Da må man passe på ”å bygge som avtalt” til hver enkelt kunde.

Disse bedriftsinterne og avtalte kravene kan aldri gå på tvers av forskriftene og de vil vanligvis ikke gå på tvers av normene, men de kan som hovedprinsipp komme i tillegg til normene.

Hva vi skal lære:

Det viktigste er vel ikke å lære at ”en bestemt måte å gjøre tingene på som er den eneste riktige” men at det finnes et regelverk for disse tingene, og så bør man etter hvert gjennom VG1, VG2 og VG3 opparbeide seg en litt generell forståelse av hvordan dette regelverket er bygd opp og hvordan regelverket kan brukes.