Det finnes to hovedtyper av utganger. Det er analoge utganger og digitale utganger. På VG1 nivå så bruker vi vanligvis bare digitale utganger. Digitale utganger kan bare ha verdien “0” eller “1”, eller med andre ord “åpen” eller “lukket”.
Vi kan også dele de digitale utgangene inn i to hovedgrupper: Transistorutganger og releutganger.
Releutgangene har den ulempe at de tar litt plass og det blir ikke plass til så mange utganger. De har også den ulempe at de er litt langsomme. Hvis vi skal sende korte pulser til en utgang, så vil en releutgang kunne ha problemer med å følge med.
Releutgangene har den fordel at de er meget enkle å koble opp og så er de robuste og de lar seg ikke så lett ødelegge. Releutgangen inneholder i likhet med optocoupleren også et galvanisk skille som beskytter den innvendige elektronikken i PLS’en.
Transistorutgangen har den ulempe at den ikke er så lett å koble opp og den kan forholdsvis lett bli ødelagt av overspenninger. Noen av fordelene med transistorutgangen er at den kan bygges ganske kompakt. Vi kan få plass til ganske mange utganger i en enkelt modul. Samtidig så er transistorutgangen også ganske rask og den kan klare å slå av og på utganssignalet som hurtige pulser.