Tverrfaglighet

Yrkesretting av fellesfagene.

Hensikten til våre skolemyndighetene, med yrkesretting av allmennfagene er, slik som jeg forstår det, at allmennfagene skal få økt relevans, og at dette skal medføre at flere gjennomfører og oppnår gode resultater fra sin yrkesutdanning. Dette står klart beskrevet i stuttrapporten fra Utdanningsdirektoratet i forhold til FYR-prosjektet som kjørte fra 2012 til 2016:

Mål for FYR:
Siktemålet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene. Satsingen skal sikre at elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får en opplæring i fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag som oppleves som relevant for deres hverdag og er yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv.

I NOU 2014:7 – Elevens læring i framtidens skole, så har man brukt følgende formulering:

I praksis vil det si å se kompetansemålene i fellesfagene i sammenheng med kompetansemålene i programfagene, og samarbeide på tvers av fag om utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter. […] Med Kunnskapsløftets prinsipp om at alle lærere i alle fag har et felles ansvar for elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter, blir det sett på som nødvendig at fellesfaglærere samarbeider seg imellom, samtidig som samarbeid også med lærerne i programfagene er fordelaktig.

Her er også en masteroppgave som behandler disse problemstillingene på en litt interessant måte:

Noen litt egne betraktninger ut i fra læringsteori:

Hvis man skal undervise og arbeide tverrfaglig, for eksempel yrkesfag i forhold til allmennfag, så kan man i utgangspunktet gjøre det på to måter. Enten så kan man yrkesrette allmennfagene, eller så kan man forsøke å allmennrette yrkesfagene. Det første kan nok fungere bra, men det annet ikke like bra.

På figuren over så har vi tatt utgangspunkt i Piaget sin konstruktivisme, og så har vi tegnet de «kognitive strukturene» i fagene, illustrert som rette linjer. Allmennfage er plassert inn i rammene av yrkesfagene.

På figuren over så er de «kognitive strukturene i fagene» på line med hverandre slik at fagene forsterker og motiverer hverandre. Slik kan det være når vi yrkesretter allmennfagene.

Da må almennfagene tilpasses yrkesfagene som ytre rammer og som leverandør av «faglige premisser».

Figur no 2 over viser hva som kan skje dersom man forsøker å «almennrette yrkesfagene», dvs at man forsøker å plassere inn allmennfagene inn i den kognitive strukturen som gjelder for yrkesfagene, på allmennfagenes egne premisser.

Da vil elevene kunne oppleve at fagene er i konflikt med hverandre og representerer «forskjellige måter å tenke på». Dette vil så kunne medføre redusert motivasjon og mindre læring og at forsøket på «tverrfaglig undervisning» virker mot sin hensikt. Allmennfagene framstår som et element av «disharmoni».

På denne måten så vil det for eksempel være nødvendig å «yrkesrette norskfaget» i stedet for å forsøke å «norskrette yrkesfagene», og å bringe allmennfagene inn som en «fremmed kognitiv struktur» inn i de ytre rammene av yrkesfag.

Man kan vel også beskrive det slik:

Erfaringene fra arbeidslivet og utplasseringsbedriftene utgjør noen av elevenes «ytre referanser» og følgelig også noen av rammene rundt studieretningsfagene. Studieretningsfagene bør legges opp slik at de er i samsvar med og utdyper elevens erfaringer fra utplasseringsbedriftene. Allmennfagene bør tilpasses de ytre rammene av erfaringer fra yrkesfagene og utplassering i bedrift. Da oppnår man en didaktisk helhet og relevans på tvers av fagene.

De som har mest å vinne på å «yrkesrette» i stedet for å «allmennrette», det er nok de lærerne som underviser allmennfag, som kan oppleve godt motiverte elever og elevene selv. Når elevene er «godt i gang» og «godt motivert», da kan man få lagt inn noe mer av de «kognitive strukturene» som gjelder spesielt for allmennfagene.

God motivasjon i allmennfagene er egentlig, etter mitt syn, ganske enkelt å få til. Allmennfagene bør lede til en opplevelse av økt mestring og større forståelse av yrkesfagene. Da er «fagene på linje» og «i harmoni» med hverandre.

Det gjelder å gi fagene «mening» og elevene en opplevelse av at «dette ønsker jeg å være med på».

Formelle dokumenter: