Dybdelæring

Hva er dybdelæring?

Fra stortingsmelding 28 (2015-2016):

Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.

Fra NOU 2014:7-3.2.1:

Dybdelæring handler om at elevene gradvis utvikler sin forståelse av begreper
og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere
over egen læring til å konstruere helhetlig og varig forståelse.

Forskning om hva som skiller eksperter fra nybegynnere på ulike fagområder, viser at
eksperters dybdeforståelse gjør at de raskt kan tolke og trekke slutninger ut fra ny informasjon. Årsaken er at de knytter ideer til allerede kjente
begreper og prinsipper. Dybdelæring øker også muligheten for at elevene kan bruke sin forståelse til problemløsning i nye og ukjente sammenhenger.

Dybdelæring innenfor elektrofagene:

  • De generelle beskrivelsene over gjelder for alle typer fag.
  • Dybdelæring innenfor elektrofagene må forstås ut i fra fagenes læreplanmål og fagenes egenart.
  • Dybdelæring handler om å bygge opp en helhetlig og selvstendig kompetanse i forhold til læreplanmålene.
  • Dybdelæring innenfor automasjonsfaget handler først og fremst om å kunne bygge opp en helhetlig systemkompetanse og systemforståelse ut i fra fragmentariske kilder.

Kjennetegn på dybdelæring:

  • Eleven forstår struktur og sammenheng i faget og på tvers av fagene.
  • Det er en høy grad av samsvar mellom den faglige forståelsen som legges til grunn ved skolen og faget slik som det praktiseres ute i bedriftene og ute på arbeidsplassene.
  • Eleven ser en klar sammenheng mellom fagets formelle regelverk og dets praktiske utførelse.
  • Det er en høy grad av sammenheng mellom teori og praksis. Praktisk forståelse utdypes gjennom teori.
  • Eleven er i stand til å arbeide og å løse sine oppgaver ut i fra en forholdsvis høy grad av selvstendighet og helhetlig systemforståelse.
  • Den kompetanse som opparbeides glemmes ikke, den bibeholdes og opprettholdes over tid.

Kjennetegn på «fragmentarisk læring» eller «overflatelæring»:

  • Eleven opplever «systemøyer» og at det er mangel på forståelig sammenheng innad i faget og på tvers av fagene.
  • Eleven ser i liten grad noen sammenheng mellom faget, slik som det praktiseres ute i bedriftene og ute på arbeidsplassene, og den opplæringen som skjer på skolen.
  • Eleven er ikke i stand til å sette praktisk og teoretisk opplæring i relasjon til det formelle regelverket for elektrofagene.
  • Det oppleves å være en forholdsvis liten grad av sammenheng mellom teori og praksis.
  • Eleven opplever en forholdsvis høy grad av behov for hjelp og veiledning for gjennomføring av ulike læringsoppdrag. Eleven arbeider med en forholdsvis liten grad av selvstendighet og klarer i forholdsvis lien grad å løse nye oppgaver på egen hånd.
  • Den kompetanse som oppnås glemmes hurtig. Etter en sommerferie så må det hele læres på nytt.

Dybdelæring oppsummert i tre ord:

  • Kompetanse
  • Selvstendighet
  • Helhetsforståelse

Dybdelæring og vurdering.

  • De høyeste karakternivåene, dvs karakteren 5 og 6, forutsetter at det har skjedd en grad av dybdelæring.
  • Vurdering