Når man ser på kompleksiteten i kravene og innholdet i den nye lærplanen så ser man ganske snart at dersom man skal gjennomføre ett og ett lærplanmål, mens man kontrollerer at eleven har måloppnåelse for hvert enkelt mål, så rekker man ikke gjennom mer enn en liten del av læreplanenes kompetansemål.

For å få til en tistrekkelig effektiv framdrift så vil det kanskje være nødvendig å gjennomføre en del tverrfaglige prosjekter og læringsoppdrag, der elevene lærer å forstå helhet og sammenheng, samtidig som de arbeider mot mange forskjellige læreplanmål, samtidig.

Man kan også tenke seg de ulike «læringsmodulene» som en slags type «legoklosser» som man ført kan arbeide med «hver for seg» for så, litt senere å montere dem sammen i en helhetlig sammenheng. Figuren under viser noe av dette prinsippet:

Her er også en annen fingur som beskriver noe av det samme prinsippet:

Ved å arbeide ut i fra et slikt «byggekloss system» så kan man egentlig bruke mye av det eksisterende/gamle undervisningopplegge opp igjen, på en ny måte.

Eksempel: De fleste skolene bruker jo «holdekretsen» som et forholdsvis tidlig læringsoppdrag innenfor teamet «kontaktorstyring». Her kan man for eksempel tenke at man kobler denne holdekretsen til andre systemblokker, via de rekkeklemmene som allerede er der, slik at man kvalitativt får noe helt annet, for eksempel «holdekrets som kan styres via Bluetooth» og/eller «holdekrets som kan kobles opp mot Internet og være en del av IoT».

På tilsvarende måte, så kunne man også tenke seg at man for eksempel tar utgangspunkt i tradisjonelle installasjonseksempler innenfor bygningsinstallasjon og så bygger inn «smarthusfunksjon» ved at man etter hvert bygger inn flere «systemblokker» med mer avansert funksjonalitet.

De aller fleste litt avanserte teknologiske systemer er jo i dag bygd opp på en slik «modulær måte», slik at elevene også på denne måten får innblikk i et viktig teknologisk designprinsipp. (Ser man inn på et flightcontrol system på et moderne fly, på motorsystemet, eller på produksjonsanlegget og kontrollsystemet i et moderne produksjonsanlegg for olje, eller det innvendige designet av Linux kernerl, så ser man at dette grunnleggende modulære teknologiprinsippet går igjen hele veien.)

Eksempler på mulig gode tverrfaglige prosjekter:

Installasjon i hytte.

Gitt forutsetning at man har tilgejngelig et lite hus eller en liten hytte eller noe lignende. Da kan man begynne inne i klasserommet og på verkstedene og så bygge opp delsystemer. Etterhvert som elevene oppnår mestring og forståelse i forhold til delsystemene, så kan disse så etterhvert monteres og integreres inn i «hytten» som «smarthusløsning» og/eller «IoT» løsning.

Automatisering av elektrisk kjørertøy.

Man kan for eskempel kjøpe inn en liten elektrisk go-cart, for eksempel en slik en som denne:

På denen go-carten så vil man så kunne montere inn et nytt styringssystem med de funksjoner som man måtte ønske, for eksempel fjernstyring og overføring av lyd og bilde via Internett. Elevene kunne også i dette tilfellet starte opp med å uvikle og teste ut ulike delsystemer i klasserommet, og så på et litt senere tidspunkt montere disse inn i og integrere de inn i go-carten. (Go-carten på bildet er ellers litt liten, bærer 65 kg, det ville kanskje være en liten fordel å eventulet finne en litt større.)