Vi er nå godt i gangmed gjennomgangen av treingsstasjonen.

Vi har bygd opp strukturen i klassenotatboka.

Neste tema?

Nå har vi snakket mye om reguleringsventiler og litt om PID regulatoren. En ting vi ikke har nevnt er det som går på reguleringsventiler og ventilkarakterestikk. Det viser seg at «Wikipedia på nynorsk» har en ganske god oppsummering av mange «viktige punker»: (Men ventilstilleren mangler.) En ting vi ellers også har glemt å nevne er «pakkboksen«.

https://nn.wikipedia.org/wiki/Reguleringsventil

Elleres så har jeg nå funnet fram til disse temaene som det er greit å kunne noe om:

Og så et par tema som ikke har kommet med: Måletransmittere for temperatur og Måletransmitter for gjennomstrømning. Generelt om kalibrering.

Her har vi et ganske utmerket blokkskjema for vår reguleringsventil ved mr Wiliam:

Mulig vi kunne ha forbedret det litt ved å tegne på noen piler for informasjon/prosessflow

Ventilstilleren er en posisjonsregulering. Den regulerer posisjonen til ventilspindelen/ventilpluggen i retning/posisjon opp/ned.

Ventilstilleren fungerer som en mekanisk/pneumatisk regulator, som får feed-back fra ventilens mekaniske posisjon. Pådraget er trykkluftsignalet inn på den lineære trykkluftmotoren.

Det finnes også reguleringsventiler uten ventilstillere, men ved å bruke ventilstillere så får vi en mer nøyaktig kontroll over ventilens innstilling. På engelsk så kaller man «ventilstiller» for «positioner». (Den komponenten som bestemmer/kontrollerer ventilens posisjon.)

• Reguleringsventilen
• Ventilstilleren
• Realpars – Controlvalve
• Litt mer info på nett.

I dag/denne uken så skal vi gå gjennom samtlige komponenter på treningsstasjonen. Her er det viktig at dere selv er aktive og finner ut av tingene mest mulig på egen hånd. Samtlige komponenter skal dokumenteres.

• Opprett en mappe i egen mappe i klassenotatboka som heter «reguleringstrainer».
• Ta bilde av komponenten og av «merkeskiltet» (som viser partnummer) og legg bildene inn i et dokument  i mappa «reguleringstrainer». Hver komponent kan ha sin side i mappa.
• Bruk Internett og søk på partnumret for komponenten. Finn fram til komponentens tekniske dokumentasjon. Legg ut linker til denne dokumentasjonen i klassenotatboka.
• Utarbeid en kort beskrivelse av hver enkelt komponent og den funksjon som den har.

Nå er det jo litt vanskelig å planlegge på grunn av status på verkstedet, men gitt foutsetning at vi skal være nede på teorirommet, så vil det passe å jobbe med lærestoffet «sekvensstyring». Dette er et lærestoff som vi skulle ha gått gjennom uansett.

En ikke har gjennomgått: Telleren. (Mulig case: Styring av ledig plass i parkeringshus.)

Case 1 – Start av 3 motorer: En motor har en stor startstrøm, og vi skal starte opp tre motorter. Når vi trykker på startknapp, så starter en sekvens som starter de 3 motorne. For å dempe startstrømmen, så skal først motor A starte, Etter 10 sek skal motor B starte og etter nye 10 sekunder motor C. Når man trykker på stoppknappen, så skal alle de tre motorne stanse.

Denne kan dere først jobbe med litt selv, og så tar vi et felles løsningforslag på tavlen.

Case 2 – Styring av stor prosessreaktor. Dere skal utarbeide en styring av en stor prosessreaktor som blander 2 kjemiske stoff, rører rundt og så tømmer ut innoldet av tanken. Flere detaljer følger. Flere detaljer følger for spesifikasjon. Vi bruker samme framgangsmåte. Dere jobber først, og så lager vi en felles løsning fra tavlen etterpå.

Det er ikke bare en måte å programmere sekvensstyringer på, men vi skal lære en bestemt metode, som noen ganger kan være litt «tungvint og omstendig» men som kan brukes til å utarbeide alle typer sekvensstyringer, uansett størelse og omfang.

Automatisering/Norsk/Dokumentasjon

Vi skal også kikke på litt kombinert norsk/automasjon/dokumentasjon for hovedprosjektet vårt:

• Risikovurdering. (Hva kan gå feil, hva kan bli konsekvensene, hvor stor sannsynlighet, hvordan kan vi forebygge.)
• Systembeskrivelse.
• Brukerveiledning.
• Arrangementstegning.
• Styrestrømsskjema.
• Hovedstrømsskjema.
• Rekkeklkemmetabell.
• PLS tilordningliste.
• PLS program.
• Strømsløyfer for måling og regulering.

Vi skulle repetere VG1 PLS, og det grunnleggende rundt PLS. Vi snakket en hel del om hardware og om inn og utganger. Men vi fortsatte ikke noe særlig med hensyn til programmeringen. Vi nevnte hovedtyper av programmering, men vi gikk ikke inn i detaljer. Bør vi ta dette litt grundigere? Det bør gå an å bruke Zeiliosoft (som har simulator) til å trene på de grunnleggende funksjonene.)

PLS-Grunnkurs

I går så kikket vi litt på PLS og duistribuerte Inn/Ut enheter. Her er en ye bedre figur. Se side 18 i denne informasjonsfolderen.

https://download.schneider-electric.com/files?p_Doc_Ref=How_can_I_Cybersec

I forbindelse med diskusjon rundt analoge innganger, så dukket det også opp et par interressante spørsmål, som vi bør være gode til å svare på:

• Hvilke typer resisstive temperaturmålere har vi? (PT-100, PT-1000, Temistor type PTC/NTC.)
• Hva er et termoelement, og hvilke typer temoelementer har vi?
• Hva er forskjellen/likheten mellom et aktivt og et passivt måleelement.
• Hvike fordeler/ulemper har de forskjellige typene temperaturmålere?
• Hvordan er en typisk måletransmitter bygd opp?
• Hva er en termostat?

Vi fortsetter med å kombindere teori og praksis slik at vi oppnår en god forståelse av teori og teori og er godt forberedt til eksamen. Forrige gang så repiterte vi en del på det lærestoffet som var i fra VG1 klassen og så i tillegg, så har vi jo det sentrale lærestoffet fra VG2 klassen. Eksamen handler om lærestoffet fra både VG1 og VG2.

• En sak som også må følges opp er utplassering.

Her er litt mer om det stoffet som skal kunnes godt etter VG1 og VG2: Link

Så har vi oppgaveteksten: Oppgavetekst.

Bør vi samarbeide litt omkring dokumentasjonen på tavla, i forhold til det å utarbeide tegningene?

• Hva er grunnen til at vi utarbeider dokumentasjon?
• Hva bruker du som produsent dokumentasjonen til?
• Man en «maskinprodusent» levere fra seg et produkt uten dokumentasjon?
• Hva bruker kunden dokumentasjonen til?
• Hvor står kravet om dokumentasjon beskrevet?
• Hva er verifikasjon?
• Hva er an samsvarserklæring og hve er CE merking?
• En fagprøve vil typisk inneholde «planlegging» og «dokumentasjon»? Hva er likhet/forskjell mellom disse to?

Det viste seg å være litt interesse for å repetere opp «det grunnlegende» i PLS.

PLS-Grunnkurs

Før lunch så diskurerte vi litt rundt eksamen og utspørring. Vi må regne med å bli spurt i forhold til all teori i elenergi og automatisering med hovedvekt på «hovedprosjekt». Det vil være spesielt viktig at «man» har god kompetanse i forhold til «VG1 lærestoff». Dette er:

Elenergi:

• Automatsikringen. Oppbygning og valg. Valg av rett sikring.
• Valg av kabler. (Litt)
• Ohms lov.
• Effektformelen.
• Beregnign av belstningsstrøm for motor.

Automatisering.

• Kontaktor
• Holdekrets
• Dreieretnignsvender
• Stjerne delta vender
• 3-Fase motor.
• Motorskilt.

PLS

• Hardware, oppbygging.
• Ladder
• OG, ELLER, IKKE
• Holdektrets
• Dreieretningsvender
• Stjerne Deltavender

Dokumentasjon.

• Arrangementstegning.
• Styrestrømskjema
• Hovedstrømskjema.

Sluttkontroll.

• Måling av kontinuitet i jordleder. (Mindre enn 1 Ohm) (Ikke bruk beeper.)
• Måling av isolasjonsmotstand mellom faseleder og jord. (Mer enn 1 M Ohm.)
• Måling av kortslutning. (Vurdering av måleresultat kan være litt vanskelig.)

****

Etter lunch så jobbet vi med montering av skapene til hovedprosjektet.

Viktig at vi får bygd opp hovedprosjektet raskt slik at vi kan repitere på teori og trene på utspørring.

Del1:

Starte opp/gjøre klar læringsoppdrag.

Reguleringsmodellene ble fordelt og gjort klar.

Dokumentasjon påbegynt.

Del2:

Sluttføre logg og rapport fra utplassering.