Kategoriarkiv: Uncategorized

Tirsdag den 29 November

Vi må ikke glemme det nye store viktige temaet som vi holder på med å lære oss, som er reguleringsteknikk. Vi har gått gjennom de 4 videoene, men vi har bare gjort en «aller hurtigst» gjennomgang av de spørsmålsarkene som som har blitt utarbeidet (av meg), i forhold til disse videoene. Vi bør vel fortsette litt med dette temaet, slik at vi er klar til prøve torsdag den 14 desember.

Grunnleggende teori om reguleringsteknikk | EL3.NO

Så var det prosjektet vårt:

På grunn av at det var litt «uklarheter» forrige gang, så har jeg nå koblet opp en «prototype» programmert den og testet ut at det fungerer med styring av 2 stk 3-fasemotorer og 2 stk kontaktorer, som egentlig kan brukes til «mye forskjellig». Vi kan gå ut i verkstedet og teste ut at alle tingene fungerer og at alle problemer løst, slik at vi kan videreføre dette prosjektet.

For littt større bedrifter så er det ofte slik at det ikke er bare automatikeren står for alle arbeidsoperasjoner selv. Han vil være en del av en bedrift med mange spesialiserte funksjoner, for eksempel «enginnering», «planning», «quality control», «logistics», «accounting» og «production».

For store selskaper så bruker man systemer som man kaller for ERP for å organisere alle aktivitetene. Eksempel på ERP.

For vårt «lille landskap» så vil det jo være slik at faglærer tilsvarer «engineering» og det som skjer ute på verkstedet, det tilsvarer «production».

Engneering vil normalt utarbeide det meste av tegninger, og det vil så godt som alltid være noen mindre feil, som må rettes opp. Da vil det være «tilseg gåtte rutiner» for hvordan «engineering» og «production» samarbeider for å få rettet opp feil.

Det som vel aldri bør skje det er at production kaster alle tegningene og sier: «Nå gidder vi ikke dette med kvalitetsstyring lengre, nå kaster vi tegningene og lager vårt eget.» Da ender det hele kanskje raskt ut i «kaos» som kanskje vil medføre store forsinkelser og ekstra kostnader.

Hvis man bruker vanlige rutiner for samarbeide mellon «enginnering» og «production» så dreier det hele seg kanskje bare om en liten tegningsfeil, som man kan rette opp i løpet av 5 minutter.

Da må man praktisere det man kaller for kvalitetsstyring. Slik som vi legger opp opplæringen i kvalitetsstyring, så er ikke dette først og fremst et ekstra fag, det er heller den måten som vi jobber på til daglig.

Den første utgaven av tegningene inneholder en mindre feil, som må korigeres, «på vanlig måte» og vi skal nå se på hvordan dette gjøres:

Det er teknisk mulig å få det til uten, men vi ville nok kunne få til en enda bedre, men kanskje litt mer komplisert teknisk løsning, hvis vi fikk tak i noen «relemoduler» som inneholder et «galvanisk skille», noenlunde likt med den som er linket opp under:

Note 1:

På grunn av at vi har å gjøre med «litt spesielle problemstillinger» og mulighet for «jordfeil» og risikovurdering rundt dette, så lar vi i første omgang være å koble opp analoge inn og utganger, vi nøyer oss foreløpig med å koble opp de som er «digitale». (De andre kommer senere.)

Hvorfor: Vi kobler i første omgang opp så langt som vi har testet og så langt som vi ser at det fungerer på en forsvarlig måte, og så kobler vi opp resten, når vi vet at dette kan skje på en sikker måte.

 

 

Torsdag den 24 November

Møte for verneombud.

Vi holder på med litt teori om reguleringsteknikk.

Grunnleggende teori om reguleringsteknikk

Noen hadde valgt å koble opp annerledes for digitale utganger enn det som er i samsvar med koblingsskjema. Dette er sannsynligvis en noe dårligere løsning. Se øverste dokument under.

Tirsdag den 22 November

  • Prøve den 09 eller den 14 desember?
  • Status for logg/rapport?
  • Mange læreplanmål i teori. Lurt å jobbe med stoffet på egen hånd.
  • Tverrfaglig prosjekt i Januar. VG1-VG2-VG3.

Vi holder på med et utviklingsprosjekt der det inngår å benytte digitale og analoge inn og utganger. Digitale inn og utganger bruker man jo på VG1. Analoge innn og utganger er noe nytt. Denne gangen så kan vi jo se på en videoserie:

Grunnleggende teori om reguleringsteknikk

Vi/dere har også jobbet litt med programmering av PLS. Her har vi et «grunnkurs»:

PLS-Grunnkurs

Og så har vi også beskrivelse av mange avanserte funksjoner i Unilogic, som vi skal bruke til «vårt store prosjekt».

UniLogic

Dessuten så må vi jo også jobbe videre med den praktiske videreføringen av prosjektet vårt.

Mandag den 14 November

Vi jobbet litt med prosjektet i den første utplasseringsuke (De 3-4 som var på skolen.)

Vi fikk gjennomført litt oppklaring i problemstillingene rundt oppkobling av hovedstrøm, styrestrøm og strømsløyfer.

Dette er et «første utkast». Tegningene kan revideres etter hvert som det måtte være behov for det.

Fredag den 04 November

Før 12:00 så gjennomførte en elev en prøve, og så jobbet de andre med ferdigstilling av tegninger, og oppkobling av digitale inn og utganger på maskintavla.

Fra 12:00 så var vi på bedriftsbesøk/båttur hos Kolumbus. Vi så på en ny elektrisk båt, og fikk vite litt om denne.

Onsdag den 02 November

Dette er nå gjennomført:

  • Arrangementstegning.
  • Mekanisk montering .
  • Hovedstrømskjema.
  • Oppkobling av hovedstrøm.

Under veis så oppdaget vi at PLS hadde en løsning rundt «felles com» som medfører at vi må tilpasse prosjektet litt.  (Felles com kan ikke kobles opp mat 230V AC og 24V + DC samtidig.)

Neste aktivitet:

  • Verifisering av hovedstrøm.
  • Utarbeidelse av styrestømsskjema.
  • Oppkobling av styrestrøm.

Tirsdag den 01 November

Hve er det egnentlig vi skal lære?

En måte å lære produkt eller systemutvikling på, det er jo at klassen jobber jobber i fellesskap med ett eller flere utviklingsprosjekter. Det viktige vil jo ikke være å løse «den ene oppgaven» men å lære arbeisteknikker som kan brukes til å løse mange andre tilsvarende oppgaver.

Vi er nå godt i gang med å utarbeide koblingsskjema for maskintavlen. Det er i den forbindelse nødvendig at vi setter oss godt inn i dokumentasjonen.

Prosjektgjennomførelse til nå:

  • Det første vi gjorde det var å utarbeide en omtrentlig spesifikasjon.
  • Så utarbeidet vi et utkast til en mekanisk monteringsbeskrivelse.
  • Etter det så gjennomførte vi en «mekanisk prøvemontering».
  • Vi la så inn flere detaljer i spesifikasjonen ifbm utarbeidelse av rekkeklemmetabell.
  • Så utarbeider vi et hovedstrømsskjema.
  • Vi behøver nå å se litt dypere inn på dokumentasjonen for kompenentene for å finne ut av den videre oppkoblingen. Er det noe som vi behøver å rette på?

Spørsmål:

  • Kan utgangene på PLS’en tåle 230V?
  • Eventuelt hvor mange ampere?
  • Går det bra å kombinere med de kontaktorene som vi har?
  • Behøves det noen endringer i forhold til den jobben som vi har utført til nå?
  • Styring av frekvensomformer?!

Automatisering er for den kreative.

  • Ved eksamen etter VG3 automatisering så vil eksamensoppgaven typisk inneholde en beskrivelse av et omfattende teknisk anlegg.
  • Det vil typisk følge med 120-150 sider med teknisk dokumentasjon og systembeskrivelse.
  • Du skal vanligvis utarbeide tekniske løsninger og arbeidsbeskrivelser for en arbeidsbeskrivelse som du ikke kjenner til fra før.
  • Mulige VG2 læreplanmål i prosjektet