Ny læreplan og prinsipper for praktisk gjennomføring

Det er vel to-tre-fire prinsipper som går igjen i det nye utkastet til læreplan:

1. Dybdelæring. Elevene skal ikke bare lære å koble opp “bokser”. De skal også oppnå “dybdekompetanse” og forstå hvordan “innholdet” i boksene fungerer.
2. Helhetlig systemkompetanse. Elevene skal også forstå hvordan komplekse sammensatte tekniske systemer fungerer og de skal utvikle kompetanse i å kunne arbeide på forholdsvis komplekse sammensatte systemer.
3. En annen måte å formulere dette på er at elevene skal opparbeide seg en forholdsvis høy grad av evne til selvstendig problemløsning.
4. Fagene skal ikke bare “eksistere” hver for seg, de ulike fagene skal også inngå i en meningsfull helhetlig tverrfaglig sammenheng også i forhold til almennfagene.
5. Formulering av kompetansemål er i seg selv ikke noe nytt, for det har også den nåværende læreplanen for VG1 elektrofag. Det kan se ut som at det dreier seg om en videreutvikling av disse kompetansemålene i form av dybdelæring og en helhetlig og tverrfaglig systemkompetanse.

Det praktiske spørsmålet blir så: Hvordan kan man rent praktisk få til en overgang fra et eksisterende undervisningopplegg og over til et nytt undervisningopplegg som baserer seg på noe av det undervisningopplegget som man har fra før av samtidig som man også oppnår å innarbeide noen av prinsippene for dybdelæring og systemkompetanse.

Dybdelæring kan oppnås ved at man ikke bare lærer å “koble opp bokser” men at man også lærer å oppnå kompetanse i forhold til og forståelse for “det som er inne i boksen“.  “Strømforsyning” handler for eksempel ikke bare om å kjøpe inn og koble opp en strømforsyning, men også å kunne bygge opp en strømforsyning av enkeltstående komponenter og å kunne reparere og feilsøke strømforsyninger og i prinsipp “alle mulige andre sammensatte komponenter” og “bokser”.

Helhetlig systemkompetanse og tverrfaglighet bør kunne oppnås ved at de ulike “boksene” eller “systemelementene” kobles sammen til et “helhetlig teknologisystem” slik at disse kan fungere i en helhetlig tverrfaglig sammenheng. I forbindelse med dette så kan/bør brukes arbeidsmetoder som også gir helhet og tverrfaglighet i forhold til allmennfagene.

Figuren under viser hvordan man kan “koble sammen systemelementer” fra eller med utgangspunkt i et mer “tradisjonelt undervisningopplegg” slik at det “oppstår” en ny “tverrfaglig teknologisk helhet“.

Figuren over er jo bare ment å skulle illustrere eller “anntyde” et prinsipp. Det vil sikkert være mulig “å sette sammen fagene” og “teknologisk helhet”, på andre måter enn identisk likt med dette.

Hvorfor skal man så dette, bortsett fra at man skal forsøke å tilpasse de nye målene i den nye læreplanen? Noe av “bakteppet” er jo den endringen man forsøker å få til i industrien og i samfunnet forøvrig oger mot “Industri 4.0” og “Internet of Things“. Det vil da være behov for et “skolesystem” og et “undervisningsopplegg” som er tilpasset denne samfunnsmessige og næringsmessige utviklingen.

Arbeidsmetodene bør være slik at de medfører tverrfaglighet i forhold til allmennfagene for eksempel i from av helhetlige og tverrfaglige læringsoppdrag.

Ved at man legger opp til “en modulær struktur” så kan man også jobbe med deler av prosjektene først “enkeltvis” og så senere på et tidspunkt “koble dem sammen”.