Tirsdag den 29 November

Vi må ikke glemme det nye store viktige temaet som vi holder på med å lære oss, som er reguleringsteknikk. Vi har gått gjennom de 4 videoene, men vi har bare gjort en «aller hurtigst» gjennomgang av de spørsmålsarkene som som har blitt utarbeidet (av meg), i forhold til disse videoene. Vi bør vel fortsette litt med dette temaet, slik at vi er klar til prøve torsdag den 14 desember. (Ser ut som at denne koliderer med kinobeøk. Vi kan flytte til for eksempel den 09 Des.)

Grunnleggende teori om reguleringsteknikk | EL3.NO

Så var det prosjektet vårt:

På grunn av at det var litt «uklarheter» forrige gang, så har jeg nå koblet opp en «prototype» programmert den og testet ut at det fungerer med styring av 2 stk 3-fasemotorer og 2 stk kontaktorer, som egentlig kan brukes til «mye forskjellig». Vi kan gå ut i verkstedet og teste ut at alle tingene fungerer og at alle problemer løst, slik at vi kan videreføre dette prosjektet.

For littt større bedrifter så er det ofte slik at det ikke er bare automatikeren står for alle arbeidsoperasjoner selv. Han vil være en del av en bedrift med mange spesialiserte funksjoner, for eksempel «enginnering», «planning», «quality control», «logistics», «accounting» og «production».

For store selskaper så bruker man systemer som man kaller for ERP for å organisere alle aktivitetene. Eksempel på ERP.

For vårt «lille landskap» så vil det jo være slik at faglærer tilsvarer «engineering» og det som skjer ute på verkstedet, det tilsvarer «production».

Engneering vil normalt utarbeide det meste av tegninger, og det vil så godt som alltid være noen mindre feil, som må rettes opp. Da vil det være «tilseg gåtte rutiner» for hvordan «engineering» og «production» samarbeider for å få rettet opp feil.

Det som vel aldri bør skje det er at production kaster alle tegningene og sier: «Nå gidder vi ikke dette med kvalitetsstyring lengre, nå kaster vi tegningene og lager vårt eget.» Da ender det hele kanskje raskt ut i «kaos» som kanskje vil medføre store forsinkelser og ekstra kostnader.

Hvis man bruker vanlige rutiner for samarbeide mellon «enginnering» og «production» så dreier det hele seg kanskje bare om en liten tegningsfeil, som man kan rette opp i løpet av 5 minutter.

Da må man praktisere det man kaller for kvalitetsstyring. Slik som vi legger opp opplæringen i kvalitetsstyring, så er ikke dette først og fremst et ekstra fag, det er heller den måten som vi jobber på til daglig.

Den første utgaven av tegningene inneholder en mindre feil, som må korigeres, «på vanlig måte» og vi skal nå se på hvordan dette gjøres:

Det er teknisk mulig å få det til uten, men vi ville nok kunne få til en enda bedre, men kanskje litt mer komplisert teknisk løsning, hvis vi fikk tak i noen «relemoduler» som inneholder et «galvanisk skille», noenlunde likt med den som er linket opp under:

Note 1:

På grunn av at vi har å gjøre med «litt spesielle problemstillinger» og mulighet for «jordfeil» og risikovurdering rundt dette, så lar vi i første omgang være å koble opp analoge inn og utganger, vi nøyer oss foreløpig med å koble opp de som er «digitale». (De andre kommer senere.)

Hvorfor: Vi kobler i første omgang opp så langt som vi har testet og så langt som vi ser at det fungerer på en forsvarlig måte, og så kobler vi opp resten, når vi vet at dette kan skje på en sikker måte.