Tirsdag den 03 Januar 2023

Det er litt uklart hvor vi nå er, sånn eksakt, ettersom jeg har vært borte en liten periode.

Hvordan gikk det egentlig med prøven i reguleringsteknikk?

Hva skjedde den 22 desember? Frammøte?

Hvis det er behov for det så kan vi repitere stoff, eller vi kan klare opp i problemstillinger som ikke er løst godt nok.

Som alternativ så kan vi også «kjøre videre» med gjennomgang av grunnprinsippene for Ziegler nichold 1 og Ziegeler Nichols 2 metode og eventuel «prøve og feile metode» for optimalisering av reguleringssløyfer.

Andre avanserte emner innenfor reguleringsteknikken, men som man bør kjenne til etter VG2 auto, det er Kaskederegulering og foroverkobling  (Ikke noe som haster, kan tas litt senere.)

Forholdsregulering og master slave regulering er også temaer med interessante anvendelser, men ikke noe som haster.

Tirsdag den 13 Desember

Repetisjon av lærestoff i reguleringsteknikk.

Vi har allerede gått gjennom to ark med spørsmål om reguleringsteknikk, som ligger nederst på denne websiden:

Dessuten så har vi sett på litt stoff ut over dette, som vi skal gi en liten repetisjon:

  1. Hva er en prosess, og hva er det som er typisk for en prosess? Nevn noen eksempler på prosesser.
  2. Forklar hvordan en nivåregulering med reguleringsventil fungerer. Sett navn på komponentene og forklar virkemåten. Regulering med regueleringsventil.
  3. Hvilke fordeler og ulemper er det ved regulering vha reguleringsventil?
  4. Forklar hvordan en nivåregulering med frekvensomformer fungerer. Sett navn på komponentene og forklar virkemåten. Regulering med frekvensomformer.
  5. Hva er fordeler og ulemper med regulering med frekvensomformer?
  6. Hva menes med «sprangresponsen» til en reguleringssløyfe. Sprangrespons.
  7. Hva er det som er fordeler og ulemper med en ren P-regulering? P-Regulering
  8. Hva er det som er fordelen med PI-regulering? PI-Regulering
  9. Hva menes med «optimalisering» av en rguleringssløyfe? Optimalisering.

Mandag den 12 Desember

Reguleringsteknikk og PLS.

(To forskjellige tema som undervises parallelt)

Vi skal ha prøve i reguleringsteknikk på torsdag den 15, så nå kan dere egentlig velge litt om vi har behov for å jobbe litt med reguleringsteknikk, eller om vi skal fortsette på prosjektet.

Kan det stemme at de fleste nå har koblet opp maskintavlen med digitale inn og utganger og at alle gruppene har fått dette til å virke?

Del 1 av dette prosjektet går ut på at vi først skal koble opp tavle, ut i fra de koblingsskjemaene som vi ble enige om, og så skal vi verifisere (kontrollere) at det hele fungerer ved hjelp av først et testprogram for testing av inn og utganger, og så et litt mer forseggjort program som kan styre en dreieretningsvender.

Det stoffet som legger på PLS-Grunnkurs bør kunnes.

Det er også et annet tema som det kan være behov for å kikke litt mer på, og det er frekvensomformeren.

Vi har nå jobbet litt «i takt» for å komme ut med en lik maskintavle, som er «felles» og som kan brukes som utgangspunkt for mange forskjellige automasjonsoppgaver.

Litt senere så skal dere få noen flere oppgaver, men inntil videre, så kan vi sjekke og «telle opp» at alle er ferdige med oppkoblingen, og så kan dere få «designe» noen automatiserte styringer selv.

Litt senere så er planen at vi skal styre tavla via webbrowser og fra PC og via nettverk og Internett.

Det kan være at vi bygger om maskintavla litt senere. Hvis vi for eksempel skal styre en varmepumpe, så vil det nok være mer fornuftig å bruke 1 frekvensomformer og 4 kontaktorer, i stedet for 2 frekvensomformere og 2 kontaktorer. Dette vil jo bare kreve en mindre ombygging.

Det er for eksempel mulig å bygge opp denne av-på reguleringen til PLS styring og trefase motor. Se også her.

Fredag den 09 Desember

Nå er vi godt igang med utviklingsprosjektet vårt. Tanken var jo at det ikke skule være noen teori på fredagen, men ettersom det kom opp noen interessante spørsmål, så går det kanskje ann å se noen videoer og å diskutere litt mens vi våkner opp på morgenen.

Det er ikke nødvendig å kunne en masse om kabler, nettverk og IP adresser for å koble opp en PLS mot en PC, men hvis man ønsker å lære seg noe mer om moderne automatiserte systemer, da er det meget verdifullt å kunne noe mer enn «bare minimum».

Hvis man skal lære noe innenfor automasjon, så er det ofte slik at teori og praksis er «koblet opp» imot herandre. Starter man med for mye teori, så blir det ganske kjedelig og lite lærerikt. Har man for lite teori, så blir praksis uforståelig. Den beste effekten får man kanskje hvis man blander teori og praksis på en slik måte at teorien forklarer praksis, etter hvert som det er bruk for det.

Feilsøking i utviklingprosjektet.

En av gruppene hadde problem med at PLS’en virket rett, med riktig indikasjon på de lysdiodene som viste tilstand for utgangene på PLS’en.

  • Dette er jo en nokså vanlig feil som kan oppstå hos flere av prosjektgruppene.
  • Hvor er det mest sannsynlig at feilen kan ligge?
  • Hvordan går man fram for å feilsøke denne feilen?

Torsdag den 08 Desember

Reguleringsteknikk:

Vi nærmer oss den 15 desember og vi mangler fortsatt en detaljert gjennomgang av del 2 av spørsmålsark 1.

I Wikipedia så er det beskrevet noe man kaller for «diskret regulering». Er det noen som klarer å tolke denne figuren, eller evnt teksten?

Her er noen amerikanske filmer, som kanskje er litt mer «bransjerettet», for de som er interessert:

Utviklingsprosjekt – Bygging av tavle.

Vi er nå klar til å koble ferdig tavlen og å laste ned 2 stk testprogrammer, som dere kan jobbe videre med.

 

 

Tirsdag den 06 Desember

Reguleringsteknikk:

Vi har nå langt på vei ferdig med å gå gjennom den første del av reguleringsteorien med de 4 filmene og de to spørsmålsarkene. Det kan stadig være tid for oppsummering, spørsmål og oppklaring.

Vi må gjøre klar til prøven torsdag den 15 desember:

Vi må huske på og forstå problemstillingen rundt direktevirkende og en reversvirkende regulator.

En måte å beskrive en direkte og reversvirkende regulator er også som «heat» (varmeovn) og «cool» (nedkjøling).

Her er beskrivelsen av en enkel mekanisk regulering av nivå og beskrivelsen av en reguleringssløyfe.

Det er ellers 2 måter å regulere nivået i en tank på, enten ved hjelp av reguleringsventil eller ved hjelp av frekvensomformer.

Hvilke fordeler og hvilke ulemper er det med de to måtene å regulere nivået på? Hvilken er «moderne» og hvilken er «gammeldags»? Hvorfor?

Vi har også gjort klart et program for en PLS-PID-regulator, der det er mulig å prøve ut P, I og D funksjonen.

Utviklingsprosjekt.

Alle må få den fysiske oppkoblingen ferdig, og så må vi verifisere at dette fungerer.

Når dette er på plass, så kan for eksempel byggeprosjekt 1 være en skjermbasert styring av en dreieretningsvender. Denne dreieretningsvenderen skal så kunne utvikles videre for styring via nettverk og internett, fra mobiltelefon og PC.

Det viktigste nå er ikke bare «å få det til å virke», men kanskje i større grad «å forstå hvordan det virker» slikat vi kan bruke dette eksemplet til nye og mer avanserte løsninger.

Bør vi ellers styre dreieretningsvenderen med kontaktorer eller med frekvensomformer?

Dere vil få utlevert to programmer til å starte med ett for å teste ut den tavla som dere har bygget og ett for å styre en dreieretningsvender enten med frekvensomformer eller med kontaktorer. Vi skal se at vi kan bruke det samme programmet med små tilpasninger.

 

 

 

 

Torsdag den 01 Desember

Vi jobber litt videre med temaet fra forrige gang.

Vi sørger for at alle spørsmålene får «gode svar» og at svarene blir forstått.

Etter litt avklaring, så sikter vi nå på at prøven skal være torsdag den 15 desember.

Grunnleggende teori om reguleringsteknikk | EL3.NO

Vi jobbet også litt med prosjektet vårt. Noen grupper er ferdig med oppkoblingen etter koblingsskjema revisjon B. Så langt som vi har testet, så fungerte det.

Tirsdag den 29 November

Vi må ikke glemme det nye store viktige temaet som vi holder på med å lære oss, som er reguleringsteknikk. Vi har gått gjennom de 4 videoene, men vi har bare gjort en «aller hurtigst» gjennomgang av de spørsmålsarkene som som har blitt utarbeidet (av meg), i forhold til disse videoene. Vi bør vel fortsette litt med dette temaet, slik at vi er klar til prøve torsdag den 14 desember. (Ser ut som at denne koliderer med kinobeøk. Vi kan flytte til for eksempel den 09 Des.)

Grunnleggende teori om reguleringsteknikk | EL3.NO

Så var det prosjektet vårt:

På grunn av at det var litt «uklarheter» forrige gang, så har jeg nå koblet opp en «prototype» programmert den og testet ut at det fungerer med styring av 2 stk 3-fasemotorer og 2 stk kontaktorer, som egentlig kan brukes til «mye forskjellig». Vi kan gå ut i verkstedet og teste ut at alle tingene fungerer og at alle problemer løst, slik at vi kan videreføre dette prosjektet.

For littt større bedrifter så er det ofte slik at det ikke er bare automatikeren står for alle arbeidsoperasjoner selv. Han vil være en del av en bedrift med mange spesialiserte funksjoner, for eksempel «enginnering», «planning», «quality control», «logistics», «accounting» og «production».

For store selskaper så bruker man systemer som man kaller for ERP for å organisere alle aktivitetene. Eksempel på ERP.

For vårt «lille landskap» så vil det jo være slik at faglærer tilsvarer «engineering» og det som skjer ute på verkstedet, det tilsvarer «production».

Engneering vil normalt utarbeide det meste av tegninger, og det vil så godt som alltid være noen mindre feil, som må rettes opp. Da vil det være «tilseg gåtte rutiner» for hvordan «engineering» og «production» samarbeider for å få rettet opp feil.

Det som vel aldri bør skje det er at production kaster alle tegningene og sier: «Nå gidder vi ikke dette med kvalitetsstyring lengre, nå kaster vi tegningene og lager vårt eget.» Da ender det hele kanskje raskt ut i «kaos» som kanskje vil medføre store forsinkelser og ekstra kostnader.

Hvis man bruker vanlige rutiner for samarbeide mellon «enginnering» og «production» så dreier det hele seg kanskje bare om en liten tegningsfeil, som man kan rette opp i løpet av 5 minutter.

Da må man praktisere det man kaller for kvalitetsstyring. Slik som vi legger opp opplæringen i kvalitetsstyring, så er ikke dette først og fremst et ekstra fag, det er heller den måten som vi jobber på til daglig.

Den første utgaven av tegningene inneholder en mindre feil, som må korigeres, «på vanlig måte» og vi skal nå se på hvordan dette gjøres:

Det er teknisk mulig å få det til uten, men vi ville nok kunne få til en enda bedre, men kanskje litt mer komplisert teknisk løsning, hvis vi fikk tak i noen «relemoduler» som inneholder et «galvanisk skille», noenlunde likt med den som er linket opp under:

Note 1:

På grunn av at vi har å gjøre med «litt spesielle problemstillinger» og mulighet for «jordfeil» og risikovurdering rundt dette, så lar vi i første omgang være å koble opp analoge inn og utganger, vi nøyer oss foreløpig med å koble opp de som er «digitale». (De andre kommer senere.)

Hvorfor: Vi kobler i første omgang opp så langt som vi har testet og så langt som vi ser at det fungerer på en forsvarlig måte, og så kobler vi opp resten, når vi vet at dette kan skje på en sikker måte.