Torsdag den 29 September

Opensource

Programvaren vi bruker er «OpenSource». Hva betyr det? Hvilke praktiske konsekvenser følger det med å bruke «OpenSource» programvare?

Fjernstyring:

Raspberry PI og de fleste Linux distroer kan fjernstyres, enten via et grafisk grensenitt og VNC eller via SSH. Sistnevnte er et teksbasert «shell». SSH har også kryptering med en rimelig høy grad av sikkerhet.

Hvis du benytter Raspberry PI med fjernstyring, så behøver du ikke å koble opp med tastatur, mus og skjerm. Det holder med å logge på en vanlig laptop på det samme nettet og så fjernstyre Raspberry PI via VNC og SSH.

Samme metode kan også brukes til å fjernstyre servere som står i utlandet. Når vi først får til å fjernstyre våre raspberry PI via lokalnettet, så kan vi etterpå se om vi også kan få til å styre en Linux server som står i utlandet.

Søk på nettet og finn ut hvordan du kan fjernstyre Raspberry PI via VNC og SSH. Prøv dette ut i praksis.

DNS og Hosts fil

I går så jobbet vi med å sette opp webservere på Raspberry PI. Nå passer det jo å se litt på hvordan dette med domenenavn og hvordan det fungerer.

Nå for tiden så bruker vi såkalte DNS servere for å «oversette» fra domenenavn, for eksempel vg.no til IP adresser, for eksempel 195.88.55.16 Før i tiden, når Internett var lite, så brukte man en «hosts-fil» som man fordelte rundt til brukerne av Internett til den samme funksjon.

Bruk av hosts fil fungerer fortsatt både på Windows og på Linux, og ved å redigere hosts filen så kan man tilordne domenenavn og ip-adresser.

For mange, om ikke de fleste LInux distroer så ligger vel hosts filen på adressen /etc/hots Jeg er usiikker på hvordan dette fungerer hos Raspberry PI.

Kan dere forsøke å finne hosts filen og sette opp deres egne domeneadresser? Søk på nettet for å finne ut hvordan dette gjøres på Raspberry PI.

Hvis det passer så kan også lære å sette opp en webserver på Windows og å koble opp Windows PC mot det samme lokalnettet som Raspberry PI. Også Windows har også en hosts fil, hvis vi ønsker å ta i bruk denne funksjonen.

Litt om hosts filen:

Det er egentlig to DNS funksjoner som er i bruk. Det ene er «DNS server». Det annet er «DNS-Resolver». Hva er likheten/forskjellen.

En metode som hackere kan benytte seg av er å «spoofe» DNS oppslag, slik at vi kommer inn på «falske» nettsider.

Onsdag den 28 September

Nå har vi kommet så langt at vi har fått installert 2 stk Raspberry PI og koplet opp et lokalnett, Vi får kontakt med hverandre ved å pinge, og vi kommer også ut på Internett. Sjakkspill med Raspberry PI og via nettverk fungerer også bra.

Først så kan vi kanskje dokumentere det nettverket som vi har og laget og utarbeide en kort beskrivelse av komponenter og virkemåte. Vi kan for eksempel bruke ptogrammet på nettsiden diagrams.net til å utarbeide en tegning av nettverkstoplogien, og så kan vi også utarbeide en kort beskrivende tekst.

Nå kan vi kanskje også prøve ut dette med server og klient og så sette opp en webserver på Raspberry PI. Her er en link som sannsynligvis beskriver hvordan dette kan gjøres.

https://www.tomshardware.com/news/raspberry-pi-web-server,40174.html

Tirsdag den 27 September

Valget av aktivitet for denne YFF perioden falt på «Cyber Securtity for operasjonell teknologi» eller med andre ord en del av sikkerheten for automatiserte systemer. Det har i løpet av den senere tid vært gjennomført mange cyber angrep mot industri, sykehus og ulike samfunnsfunksjoner, inklusive også det norske Stortinget.

Et eksempel på et cyberangrep som rammet en Industribedrift, er angrepet mot Norsk Hydro i 2019. Slike angrep blir ofte holdt hemmelig, men Norsk Hydro ga ut en god del informasjon om det som skjedde:

Angrep mot Norsk Hydro 19 Mars 2019

For å forså hvordan slike angrep gjennomføres og også hvordan man forebygger slike angrep, så må man kunne litt om nettverksteknologi og nettverkssystemer.

Kommunikasjon og nettverk

Vi kan kikke litt inn på noe av denne teorien, og så kan vi bygge opp og teste ut et nettverk ved hjelp av Raspberry PI og vanlige PC’er.

Mandag den 26 September

Uke 39 er en utplasseringsuke, men noen av dere har YFF på skolen. For de av dere som er på skolen så kan dere velge litt selv hva slags faginnhold dere ønsker å jobbe med. Noe av forskjellen med «vanlig undervisning» og YFF, det vil være at dere kan jobbe litt mer selvstendig, og at dere i forholdsvis større grad kan velge innholdet selv. Det går an å få hjelp, i forhold til læringsoppdragene, men først må man forsøke å få til tingene på egen hånd.

Husk også: Fravær og neste gangs utplassering

Alternativer:

A. Repetisjon av vanskelig lærestoff

Er det noe av det ærestoffet som vi har hatt fram til nå som du/dere ønsker en repetisjon av ?

Litt mer praksis og utdypende forklaringer?

B. Feilsøking og reparasjon av 2 stk verkstedmaskiner.

Eier/bruker av maskinene sier at «de fungerer ikke», men det er ikke kjent, på hvilken måte de ikke fungerer, eller hva feilen består i. Læringsoppdraget består i å feilsøke maskinene, å utføre reparasjon og å dokumentere den reparasjonen som er gjort.

Vanskelighetsgrad: Sannsynligvis enkel.

C. Cyber Security for automatiserte anlegg.

Automatiserte anlegg er i dag ofte koblet opp mot Internett og de kan være utsatt for at hackere går inn på anleggene og overtar kontroll og/eller ødelegger anleggene. Vi setter opp et kommunikasjonsanlegg og ser litt nærmere på hvordan slike angrep kan skje og hvordan de kan forebygges.

Vi kan jobbe ved hjelp av gamle PC’er som vi installerer Linux på, vha Raspberry PI, eller ved hjelp av de PC’ene som dere har, pluss kanskje noen PLS.

Her er noe fagstoff som vi kan benytte oss av.

Vanskelighetsgrad: Valgfritt – Fra ganske enkel til litt vanskelig.

D: Styring av to stk karuseller – Sekvensstyring.

To stk karuseller skal rotere på denne måten:

  1. Begge roterer mot klokka. 1 min.
  2. Venstre roterer mot klokka. Høyre roterer med klokka. 1 min.
  3. Begge roterer med klokka. 1 min.
  4. Høyre roterer med klokka. Venstre roterer mot klokka. 1 min.
  5. så starter sekvens 1 om igjen og det hele kjører til vi trykker på stopp-knapp.

Teknisk sett så kan dette læringsoppdraget løses på forskjellig måte. En måte er ved å bruke PLS og to frekvensomformere.

Vanskelighetsgrad: Litt vanskelig.

E: Elektropneumatikk – Sekvensstyring.

Vi har et par elektropneumatiske maskiner som ikke har vært i bruk på et stykke tid. Disse kunne med fordel ha blitt satt i stand og dokumentert.

Vanskelighetsgrad: Litt vanskeligere.

F: Finne på selv.

Har dere noen andre ideer eller forslag?

I så fall må vi bli enig om gjennomføring og dokumentering.

 

Torsdag den 22 September

Vi gikk gjennom listen for utplassering. Elevene diskuterere eventuelt bytte mellom hverandre.

Faglærer sender informasjon ut til bedriftene.

Så var det skriving av rapport. Både de som er utplassert i bedrift og de som har praksis på skole skal skrive rapport.

Rapport.

Logg.

  • Hvem jobbet du sammen med?
  • Hva jobbet du med?

Refleksjon.

  • Presentasjon av bedrift.
  • Presentasjon av teknoligi.
  • Hva fungerte bra / litt mindre bra?
  • Hva lærte du?
  • Innholdet kan varieres litt og tilpasses dine interesser og erfaringer.

Første forslag til rapport fra faglærer. Norsklærer har siste ord rundt utforming og innhold.

Vurdering:

  • Innlevering
  • Presentasjon for de andre elevene.
  • Rapporten teller med for karakter i Norsk og YFF

Eksempler på arbeidstøy:

Kjeledress i bomull er forholdvis flammesikker. Hvis dere finner tilsvarende i delt utgave, jakke og buse så kan den være noe mer behagelig å ha på. For sko så er det litt viktig å prøve dem, at de ikke er alt for «stive» slik at de vil være vonde å gå i.

Tirsdag den 20 September

I dag så jobbet vi videre rundt teorien om motorvern. Vi jobbet også med koblingsskjema og teori rundt holdekrets og dreieretningsvenderen. Ut i fra forespørsel så kikket vi også sånn snarest på hovedstrømskjema og styrestrømskjema for en konaktorbasert stjerne-delta vender. (Mulig at dette kunne være interessant å jobbe med senere, selv om dette nå kanskje er en litt «gammeldags» løsning.)

Vi gjennomførte også «spørsmålsark om motorvern» og leverte inn dette.

Mandag den 19 September

Sist fredag så gikk vi i gang med læringsoppdraget «Dreieretningsvender med PLS». 2-3 arbeidsgrupper har fått tingene til å fungere. 3 har levert inn dokumentasjon.

Vi har jobber med spørsmålsark om Automatsikringen og Asynkronmotoren. Vi mangler flere komponenter, slik som Kontaktoren, Motorvernet og PLS.

Hva med frekvensomformeren og strømforsyningen?

Vi får diskutere litt hvordan vi bruker dagen på en best mulig måte og hvordan det passer å kombinere teori og praksis.

Fredag den 16 September

I dag så skal vi jobbe med et læringsoppdrag som går ut på å bygge en dreieretningsvender som er styrt veg hjelp av PLS.

Her er en beskrivelse av en tidligere gjennomføring av et slikt prosjekt. Denne gangen så forenkler vi litt for å oppnå en hurtigere framdrift og «riktig fokus». Detaljer rundt «fagmessig utførelse» tones ned denne gangen og vektlegges mer i forbindelse med senere læringsoppdrag.

Her litt lærestoff om PLS for den som behøver det.

Det vi har fokus på denne gangen, det er:

  • Å forstå «til bunns» hvordan alle komponentene fungerer.
  • Å forstå hvordan man tegner koblingsskjema og gjør dette om til en virkelig installasjon.
  • Grunnleggende om hvordan man bruker og programmerer en PLS.
  • Systemforståelse – Å forstå hvordan alle komponentene fungerer til sammen, som et system.
  • Dybdelæring.  Å lære å «tenke» som en automatiker.
  • Litt senere så skal vi også se at den samme fysiske oppkoblingen kan brukes til mange forskjellige styringer (Start og stopp av to motorer, sekvensstyring mm.)
  • I senere læringsoppdrag så skal vi også lære å bygge «virkelige maskintavler«.

Vi hadde også litt om regelverket

Torsdag den 15 September

Vi var i gang med å gå gjennom teorien rundt asynkronmotoren. Hva er status rundt gjennomarbeidelsen av stoffet innleveringen av oppgavearket?

Første steg i vår kompetanseoppbygging er jo en grundig forståelse av dreieretningsvenderen og alle de komponentene som hører med: Automatsikringen, kontaktoren, motorvernet og asynkronmotoren. Vi har gjennomarbeidet spørsmålsarkene for automatsikringen og kanskje asynkronmotoren men ikke kontaktoren og motorvernet.

Kan vi holdekretsen og dreieretningsvenderen godt nok?

På et litt senere tidspunkt, eller når dere måtte ønske det, så kan vi starte opp med reguleringsteknikk og litt mer om PLS.

Hva med frekvensomformeren? (Det viste seg at noe teori var gjennomgått.)

Når er vi klar for en prøve i temaet dreieretningsvender med tilhørende komponenter?

Administrativt: Tillitsmann – Rosenberg – Foreldremøte – Grunnleggende IKT

Litt om datasikkerhet og phishing?

Tirsdag den 13 September

Hvor vi fortsetter denne dagen det kommer litt an på hvor langt dere har kommet i stoffet siden sist. I alle tilfeller så kan vi jo se litt nærmere på bruken av programmet fra diagrams.net. Dette er svært godt egnet til å tegne nettverkstopologier og en del andre tegneoppgaver. Dessverre så forsvant lyden når jeg skulle redigere videoen. Det som jeg hadde glemt forrige gangen vi forsøkte å ta i bruk dette programmet, det var å bruke shift tasten når vi skulle tegne linjer.

Det er også noen administrative oppgaver som vi må huske.

Passer det med noe teori om frekvensomformeren, om PLS programmering eller om Reguleringsteknikk? Asynkronmotoren? Holdekretsen? Alle temaene skal gjennomgås og etter hvert kunnes, men det er godt mulig å velge rekkefølgen. Noe av det viktigste innenfor automatisering er dette med «dybdelæring» og å forstå hvordan «alle tingene enger sammen».

Vi jobbet litt med tegnigner for nettverkstopoogi og laget en slik:

Ti sist så gjennomgikk vi litt om asynkronmotoren. Vi la også ut spørsmålsark om asynkronmotoren.

Asynkronmotoren